(First an updated norwigian text, secondly an older english text below)
---
Jon Øivind Ness (1968) er oppvokst i Inderøy i Nord-Trøndelag. Gjennom oppveksten spilte han tussefløyte, fiolin og klarinett, men det var som gitarist han begynte ved Norges Musikkhøgskole i 1987. Fra 1989 gikk han over til komposisjonsstudier ved samme lærested, med Olav Anton Thommessen, Lasse Thoresen, Bjørn Kruse og Ragnar Söderlind som lærere. Ness har gjennom nittitallet referert mye til populærkulturen, mye fordi han føler seg vel så hjemme i den progressive delen av denne som i kunstmusikken. Mens denne pop-beskjeftigelsen tidligere har vært knyttet til en obskur sitatvirksomhet har Ness i den senere tid mer orientert seg mot energien i prog-rock, men uten å benytte spesifikke stilelementer derfra. Han har utviklet et kontinuerlig transponerende bi- eller polytonalt (sjeldnere)harmonisk system hvor opptil samtlige toner i en akkord virker dominantisk til den neste, men det er samtidig en teknikk som i all sin oversiktlighet gjør det enkelt å improvisere seg fram. De siste årene har han dessuten kombinert denne teknikken med mikrotonalitet, ved at intervaller som er satt sammen av et oddetall av halvtoner enten halveres eller mettes med kvarttoner. Et svært karakteristisk intervall er det man finner i såvel arabisk som norsk folkemusikk; kvarttonen midt inne i en liten ters. Ness har imidlertid også brukt den samme framgangsmåten med andre "odde" intervaller, kvart, kvint, stor sekst, stor septim, liten none og liten duodesim. Dette kan føre til at hver akkord kan ha to eller flere spektrale tyngdepunkter, men vel så ofte brukes mikrotonaliteten i symmetriske akkorder, som tonal fargelegging eller klanglig tilsmussing (disse akkordene går under fellesbenevnelsen "sur agurk"). I det siste har han dessuten begynt å jobbe med akkorder satt sammen av intervallkonstellasjoner lik dem beskrevet ovenfor som opererer (relativt) fritt i forhold til hverandre, eller i kombinasjon av teknikker; deler av en akkord kan følge spektrale prinsipper, mens andre deler er symmetrisk osv. Humor har alltid spilt en viktig rolle i Ness' musikk, men da han de siste årene har opplevd en tiltagende fiendtlighet fra offentligheten til kulturuttrykk utenfor allfarvei, er humoren blitt slemmere og mørkere.

---

Jon Øivind Ness (b. 1968) grew up in Inderøy in the county of Northern Trøndelag. Throughout his upbringing Ness played tussefløyte (a Norwegian micro-tonal version of the soprano recorder), violin and clarinet, but it was as a guitarist that he was accepted at the Norwegian State Academy of Music in 1987. In 1989 he made the transition to composition studies at the same institution, studying with among others, Olav Anton Thommessen, Lasse Thoresen, Bjørn Kruse and Ragnar Söderlind. 

Throughout the 90s, Ness has frequently made references to popular culture, much a result of feeling equally at home with the more progressive elements of this culture as with contemporary music. While these popular music pursuits have previously been connected to more or less obscure quotation techniques, Ness has in later years oriented himself more towards the energy found in prog-rock, but without making use of specific stylistic elements of the genre. 

The composer has developed a continuously transposing bi- or poly-tonal harmonic system in which all notes of a chord act as the dominant to the successive chord – a system that through its inherent well arranged structure facilitates improvisation. Over the last few years the composer has also combined this system with micro tonality - a technique that dictates that intervals consisting of uneven numbers of semitones are either halved or saturated with quarter tones. A very characteristic interval is one that is also found in Arab as well as Norwegian folk music; the quarter tone in the middle of a minor third. However, Ness has also used the same approach with other “uneven numbered” intervals; fourths, fifths, major sixths, major sevenths, minor ninths and minor eleventh. This could lead to each chord having two or more spectral centres of gravity, but the micro tonal techniques are also frequently employed to symmetrical chords as tonal colorization or as sonorous grit (these chords are commonly designated “pickled cucumber” by the composer). 

Lately, the composer has begun to use chords constructed of interval constellations similar to the ones describe above, that are operating (relatively) independent of each another, or in combination of techniques; parts of a chord could follow spectral principles while other parts are symmetrical etc. Humour has always played a major part in Ness’ music, but as the composer has experienced an increasing hostility towards less accessible forms of cultural expression from the general public in later years, his humour has taken on a meaner and darker character.